Jeg vil fortelle deg historien om min beste venn. Hele historien kan jeg ikke fortelle deg, for den er ikke levd ennå. Isis er bare ett år gammel, så det er ikke mulig for noen å si hvordan det vil gå den videre i livet.
Isis er en katt, og det hører du vel på navnet. Selv om en gudinne fikk navnet først, så synes jeg det er et kattenavn. Kattenavn må ha s-lyd synes jeg. Hvis du vil skrive Isis i morsealfabet, kan du bare skrive ti prikker, så har du det.
Det begynte sånn at mamma sa jeg skulle bytte skole. Mamma får sånne ideer noen ganger. Hun bare bestemmer seg for noe, og da bestemmer hun seg helt og fullt. Da snur hun meg mot seg og holder meg i skuldrene og sier navnet mitt med rolig stemme, og da vet jeg at det hun skal si er så viktig at jeg må høre etter. Hun sa at på denne skolen kunne jeg få lese og skrive så mye jeg ville uten at noen ville si at det gikk for fort. Jeg kunne lese bøker om egyptologi hver eneste dag, og de hadde til og med en lesekrok der barna kunne få sitte i ro og fred. Når barna skulle ut, fortalte mamma, ble de voksne med og passet på at ikke noe farlig skjedde. Det er en liten skole, sa mamma. Du får det bra der.
Jeg vet ikke hvorfor mamma tror hun vet hva som er bra for meg. Selv vet jeg ikke hva som er bra for noen. Men mamma sa det lureste hun kunne si. Hvis du begynner på den skolen, skal du få en katt, sa hun. Med en gang kan du få den, så dere blir godt kjent før skolen begynner. Jeg fikk lov til å tenke på det, men både hun og jeg visste at jeg ville si ja. En katt var jo det jeg ønsket meg mer enn noe annet.
Vi dro for å hente katten som bodde i Enebakk og var ni uker gammel. Jeg hadde ikke bestemt meg for noe navn ennå. Egyptisk med s, det var sikkert, men jeg visste at jeg måtte se katten før jeg kunne si noe mer. Det lå fem puser i en kurv i kjøkkenet i hytta i Enebakk, og jeg kunne velge fritt hvilken jeg ville ha. Sånne valg, vil jeg gjerne få sagt, er det aller verste jeg vet. Men hun som passet på kattungene sammen med kattemoren, hun var til veldig god hjelp. Hvis du vil ha den som ligner mest på deg selv, som er stille, men nysgjerrig, da skal du velge denne, sa hun og løftet opp den svarteste av alle kattene. Helt svart var den ikke, for på nesen hadde den en liten hvit flekk, men det var det hele. Resten av katten var like svart som håret til mamma. Dette er en jente, sa hun som passet på kattungene. Da visste jeg med det samme at katten skulle hete Isis. Det kan du vel tenke deg selv, at det er det fineste navnet jeg vet. Ti prikker og den stolteste gudinnen i Egypt. Jeg tenkte at en så fin katt med et så fint navn, det var som å ha en gudinne hjemme hos seg selv.
Om kvelden lå Isis i sengen min, og jeg fortalte den om Isis fra Egypt. Gudinnen Isis var tilbedt over hele Egypt. Hun ble kalt Gudmoren fra landene i sør og i nord, Livets mor og Jordens dronning. Hun kunne fortrolle alle gudene så de fortalte henne deres dypeste hemmeligheter, og hun kunne uttale alle de hemmelige ordene. Å uttale ordene riktig var viktig i Det gamle Egypt, men det vet du vel fra før. Med ordenes magi kunne Isis beskytte alle som trengte det. Hun var en stjernegudinne, den beste av dem alle.
Da Isis og jeg våknet om morgenen, kunne jeg se at Isis hadde forstått alt jeg hadde fortalt. Jeg tror den hadde drømt at den var Isis fra Egypt og at den kjente seg stolt og glad og sterk. Du tror kanskje ikke en katt kan føle seg som en gudinne, men jeg så at Isis gjorde det. Vi var sammen hver dag, Isis og jeg. Jeg ga den en pute av blå silke og på veggen over kurven hang jeg et papyrusbilde av Isis fra Egypt. Om kvelden leste vi i bøkene mine om Egypt, og vi snakket om Ra og Horus og hvilke navn vi skulle gi kattungene hennes. Jeg tenkte at Isis, katten min, Livets Mor og dronningen over alle guder, ville få mange barn. Jeg tror hun gledet seg til det.
Da høstferien kom, reiste vi til Malta for å besøke mammas familie. Isis kunne ikke bli med. Jeg skjønte det. Onkelen min skulle passe henne. Han er grei nok, han. Selv om han sier at i Kina spiser de katter, så mener han ikke noe med det. Han ville i hvert fall ikke spise Isis. Når jeg er i Malta, er jeg travelt opptatt. De snakker en slags arabisk der, og det må jeg lære meg til jeg skal til Egypt og besøke Dronningenes dal, så det er nok å gjøre med å øve og øve så språket blir riktig. Det gjelder å lære alle de hemmelige ordene. Men jeg tenkte på Isis hver dag, og jeg sendte en tekstmelding hver kveld og sa god natt. En dag fikk mamma tekstmelding fra onkel. ”Et lite kjønnsskifte”, skrev han, ”katta har baller. Glemte dere å sjekke?” Mamma og pappa lo. De skjønte visst ikke alvoret. Jeg tenkte bare på Isis. Da jeg skulle legge meg om kvelden, begynte jeg å gråte. Det var så forferdelig trist. Hva skjer med den stolteste gudinne når gudinnen plutselig blir mann? Mamma tekstet til onkel og sa at han ikke måtte fortelle Isis at den ikke lenger var dame. Hun skjønte det var best at jeg fortalte det selv.
Noe av det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv, var å fortelle Isis at den ikke var dronningen over alle guder, men at den bare var en katt som var en mann med baller. Hvis noen lar en leve i troen på at man er helt spesiell i verden og så tar fra en den troen igjen, da kan man jo bare bli fryktelig lei seg.
Det var vanskelig for meg å vite hvordan jeg skulle oppføre meg mot Isis etter at den sluttet å være en gudinne. Du merker vel at jeg sier den og ikke hun eller han. Da forstår du kanskje at det er fordi jeg ikke kan si verken hun eller han når jeg snakker om Isis. Inne i hodet mitt sier jeg fortsatt hun, - hun, Isis, gudinnen over alle gudinner. Men hvis jeg sier det så noen hører det, da erter de både meg og Isis. Derfor skriver jeg den, selv om jeg sier hun i hjertet mitt.
Det var ikke sånn at Isis hadde forandret seg da vi kom tilbake fra Malta. Isis var jo den samme, på en måte. Den likte fortsatt å ligge i sengen min og kose, og den elsket den blå silkeputen sin. Men jeg visste ikke lenger hvilke historier jeg skulle fortelle når vi hadde lagt oss om kvelden. Jeg ville jo at den skulle være stolt over sin arv, og nå hadde den mistet arven, så hva skulle den være stolt over da?
En kveld da jeg skulle legge meg, kom ikke Isis da jeg ropte på den. Hele natten ble den ute, og selv om den fortsatt ville ligge i sengen min om natten av og til, var det ofte den gikk til døren og ville ut. En gang ble den borte i tre dager før den kom hjem, og mamma sa at den kanskje hadde fått en kjæreste. Da skjønte jeg langt inn i magen at Isis var en gutt, en gutt som var forelska i en kattedame og ikke en gudinne som skulle få de vakreste små kattebarn. Jeg kjente at jeg ble skikkelig forbanna, forbanna på Isis og på den damen som hadde lurt meg og sagt at Isis var en jente.
Når jeg blir skikkelig forbanna, da blir jeg fryktelig hissig. Med en saks klippet jeg i stykker den blå silkeputen før jeg rev ned papyrusbildet fra veggen. Jeg sparket i døren og ropte kjempehøyt helt til mamma holdt meg i skuldrene og snakket med den stemmen bare mamma har.
Mamma sa at jeg hadde gitt Isis den fineste gave noen kan få. Hun sa at jeg ikke hadde lurt Isis da jeg fortalte den om gudinnen den har arvet navnet sitt fra. Isis er stolt og glad og sterk, sa mamma. Isis er den fineste katten i universet. Så fin er Isis fordi du har fortalt den de vakreste historier og tatt vare på den og elsket den. Det er ikke viktig om Isis er gutt eller jente. Alle trenger like mye kjærlighet. Alle trenger å tro på seg selv. Isis er din beste venn. Det blir ikke viktigere enn det.
Da gråt jeg fryktelig, kan du tro. Jeg gråt fordi alt var i orden enda jeg hadde trodd alt var ødelagt og fordi jeg hadde klippet i stykker den blå silkeputen og fordi mamma er den snilleste i verden som forstår alt selv om jeg ikke klarer å forklare det til henne.
Den natten lå Isis i senga mi, og jeg fortalte den mer om gudene fra Egypt, om templene i Abu Simbel og i Luxor og om huskatten Bast som noen ganger ble en krigende løve. Sånn er det med Isis også. For det meste liker den å være hjemme sammen med meg, men noen ganger blir den som en krigende løve som vil ut på jakt. Isis lå helt stille og malte og hørte på, og da jeg slutte å fortelle, dyttet den meg med poten for at jeg skulle fortsette. Isis kan på en måte snakke. Vi forstår hverandre kan du tro.
Nå har det skjedd noe ganske forunderlig. Isis har fått kattunger. Nei da, jeg mener ikke at Isis er blitt dame, men Isis har blitt pappa. En av de kattungene ser ut akkurat som Isis, nesten helt sort med en hvit flekk på snuten. Du kan bare ikke tro hvor søt den er. Om tre uker flytter den kattungen hjem til oss. Jeg har funnet navn til den allerede. Den skal hete Miwbis. Miw betyr katt på egyptisk og bis betyr bare. Så da blir det "bare en katt". Fint navn, ikke sant? Så kan den være gutt eller jente, med eller uten baller, akkurat som den vil. Og jeg skal fortelle den om universet og om stjernene og planetene og om alt det vidunderlige. Da får jeg to bestevenner, men ingen skal ta plassen fra Isis. Miwbis skal få sin egen plass, og enda er det plass til flere.
Isis er en katt, og det hører du vel på navnet. Selv om en gudinne fikk navnet først, så synes jeg det er et kattenavn. Kattenavn må ha s-lyd synes jeg. Hvis du vil skrive Isis i morsealfabet, kan du bare skrive ti prikker, så har du det.
Det begynte sånn at mamma sa jeg skulle bytte skole. Mamma får sånne ideer noen ganger. Hun bare bestemmer seg for noe, og da bestemmer hun seg helt og fullt. Da snur hun meg mot seg og holder meg i skuldrene og sier navnet mitt med rolig stemme, og da vet jeg at det hun skal si er så viktig at jeg må høre etter. Hun sa at på denne skolen kunne jeg få lese og skrive så mye jeg ville uten at noen ville si at det gikk for fort. Jeg kunne lese bøker om egyptologi hver eneste dag, og de hadde til og med en lesekrok der barna kunne få sitte i ro og fred. Når barna skulle ut, fortalte mamma, ble de voksne med og passet på at ikke noe farlig skjedde. Det er en liten skole, sa mamma. Du får det bra der.
Jeg vet ikke hvorfor mamma tror hun vet hva som er bra for meg. Selv vet jeg ikke hva som er bra for noen. Men mamma sa det lureste hun kunne si. Hvis du begynner på den skolen, skal du få en katt, sa hun. Med en gang kan du få den, så dere blir godt kjent før skolen begynner. Jeg fikk lov til å tenke på det, men både hun og jeg visste at jeg ville si ja. En katt var jo det jeg ønsket meg mer enn noe annet.
Vi dro for å hente katten som bodde i Enebakk og var ni uker gammel. Jeg hadde ikke bestemt meg for noe navn ennå. Egyptisk med s, det var sikkert, men jeg visste at jeg måtte se katten før jeg kunne si noe mer. Det lå fem puser i en kurv i kjøkkenet i hytta i Enebakk, og jeg kunne velge fritt hvilken jeg ville ha. Sånne valg, vil jeg gjerne få sagt, er det aller verste jeg vet. Men hun som passet på kattungene sammen med kattemoren, hun var til veldig god hjelp. Hvis du vil ha den som ligner mest på deg selv, som er stille, men nysgjerrig, da skal du velge denne, sa hun og løftet opp den svarteste av alle kattene. Helt svart var den ikke, for på nesen hadde den en liten hvit flekk, men det var det hele. Resten av katten var like svart som håret til mamma. Dette er en jente, sa hun som passet på kattungene. Da visste jeg med det samme at katten skulle hete Isis. Det kan du vel tenke deg selv, at det er det fineste navnet jeg vet. Ti prikker og den stolteste gudinnen i Egypt. Jeg tenkte at en så fin katt med et så fint navn, det var som å ha en gudinne hjemme hos seg selv.
Om kvelden lå Isis i sengen min, og jeg fortalte den om Isis fra Egypt. Gudinnen Isis var tilbedt over hele Egypt. Hun ble kalt Gudmoren fra landene i sør og i nord, Livets mor og Jordens dronning. Hun kunne fortrolle alle gudene så de fortalte henne deres dypeste hemmeligheter, og hun kunne uttale alle de hemmelige ordene. Å uttale ordene riktig var viktig i Det gamle Egypt, men det vet du vel fra før. Med ordenes magi kunne Isis beskytte alle som trengte det. Hun var en stjernegudinne, den beste av dem alle.
Da Isis og jeg våknet om morgenen, kunne jeg se at Isis hadde forstått alt jeg hadde fortalt. Jeg tror den hadde drømt at den var Isis fra Egypt og at den kjente seg stolt og glad og sterk. Du tror kanskje ikke en katt kan føle seg som en gudinne, men jeg så at Isis gjorde det. Vi var sammen hver dag, Isis og jeg. Jeg ga den en pute av blå silke og på veggen over kurven hang jeg et papyrusbilde av Isis fra Egypt. Om kvelden leste vi i bøkene mine om Egypt, og vi snakket om Ra og Horus og hvilke navn vi skulle gi kattungene hennes. Jeg tenkte at Isis, katten min, Livets Mor og dronningen over alle guder, ville få mange barn. Jeg tror hun gledet seg til det.
Da høstferien kom, reiste vi til Malta for å besøke mammas familie. Isis kunne ikke bli med. Jeg skjønte det. Onkelen min skulle passe henne. Han er grei nok, han. Selv om han sier at i Kina spiser de katter, så mener han ikke noe med det. Han ville i hvert fall ikke spise Isis. Når jeg er i Malta, er jeg travelt opptatt. De snakker en slags arabisk der, og det må jeg lære meg til jeg skal til Egypt og besøke Dronningenes dal, så det er nok å gjøre med å øve og øve så språket blir riktig. Det gjelder å lære alle de hemmelige ordene. Men jeg tenkte på Isis hver dag, og jeg sendte en tekstmelding hver kveld og sa god natt. En dag fikk mamma tekstmelding fra onkel. ”Et lite kjønnsskifte”, skrev han, ”katta har baller. Glemte dere å sjekke?” Mamma og pappa lo. De skjønte visst ikke alvoret. Jeg tenkte bare på Isis. Da jeg skulle legge meg om kvelden, begynte jeg å gråte. Det var så forferdelig trist. Hva skjer med den stolteste gudinne når gudinnen plutselig blir mann? Mamma tekstet til onkel og sa at han ikke måtte fortelle Isis at den ikke lenger var dame. Hun skjønte det var best at jeg fortalte det selv.
Noe av det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv, var å fortelle Isis at den ikke var dronningen over alle guder, men at den bare var en katt som var en mann med baller. Hvis noen lar en leve i troen på at man er helt spesiell i verden og så tar fra en den troen igjen, da kan man jo bare bli fryktelig lei seg.
Det var vanskelig for meg å vite hvordan jeg skulle oppføre meg mot Isis etter at den sluttet å være en gudinne. Du merker vel at jeg sier den og ikke hun eller han. Da forstår du kanskje at det er fordi jeg ikke kan si verken hun eller han når jeg snakker om Isis. Inne i hodet mitt sier jeg fortsatt hun, - hun, Isis, gudinnen over alle gudinner. Men hvis jeg sier det så noen hører det, da erter de både meg og Isis. Derfor skriver jeg den, selv om jeg sier hun i hjertet mitt.
Det var ikke sånn at Isis hadde forandret seg da vi kom tilbake fra Malta. Isis var jo den samme, på en måte. Den likte fortsatt å ligge i sengen min og kose, og den elsket den blå silkeputen sin. Men jeg visste ikke lenger hvilke historier jeg skulle fortelle når vi hadde lagt oss om kvelden. Jeg ville jo at den skulle være stolt over sin arv, og nå hadde den mistet arven, så hva skulle den være stolt over da?
En kveld da jeg skulle legge meg, kom ikke Isis da jeg ropte på den. Hele natten ble den ute, og selv om den fortsatt ville ligge i sengen min om natten av og til, var det ofte den gikk til døren og ville ut. En gang ble den borte i tre dager før den kom hjem, og mamma sa at den kanskje hadde fått en kjæreste. Da skjønte jeg langt inn i magen at Isis var en gutt, en gutt som var forelska i en kattedame og ikke en gudinne som skulle få de vakreste små kattebarn. Jeg kjente at jeg ble skikkelig forbanna, forbanna på Isis og på den damen som hadde lurt meg og sagt at Isis var en jente.
Når jeg blir skikkelig forbanna, da blir jeg fryktelig hissig. Med en saks klippet jeg i stykker den blå silkeputen før jeg rev ned papyrusbildet fra veggen. Jeg sparket i døren og ropte kjempehøyt helt til mamma holdt meg i skuldrene og snakket med den stemmen bare mamma har.
Mamma sa at jeg hadde gitt Isis den fineste gave noen kan få. Hun sa at jeg ikke hadde lurt Isis da jeg fortalte den om gudinnen den har arvet navnet sitt fra. Isis er stolt og glad og sterk, sa mamma. Isis er den fineste katten i universet. Så fin er Isis fordi du har fortalt den de vakreste historier og tatt vare på den og elsket den. Det er ikke viktig om Isis er gutt eller jente. Alle trenger like mye kjærlighet. Alle trenger å tro på seg selv. Isis er din beste venn. Det blir ikke viktigere enn det.
Da gråt jeg fryktelig, kan du tro. Jeg gråt fordi alt var i orden enda jeg hadde trodd alt var ødelagt og fordi jeg hadde klippet i stykker den blå silkeputen og fordi mamma er den snilleste i verden som forstår alt selv om jeg ikke klarer å forklare det til henne.
Den natten lå Isis i senga mi, og jeg fortalte den mer om gudene fra Egypt, om templene i Abu Simbel og i Luxor og om huskatten Bast som noen ganger ble en krigende løve. Sånn er det med Isis også. For det meste liker den å være hjemme sammen med meg, men noen ganger blir den som en krigende løve som vil ut på jakt. Isis lå helt stille og malte og hørte på, og da jeg slutte å fortelle, dyttet den meg med poten for at jeg skulle fortsette. Isis kan på en måte snakke. Vi forstår hverandre kan du tro.
Nå har det skjedd noe ganske forunderlig. Isis har fått kattunger. Nei da, jeg mener ikke at Isis er blitt dame, men Isis har blitt pappa. En av de kattungene ser ut akkurat som Isis, nesten helt sort med en hvit flekk på snuten. Du kan bare ikke tro hvor søt den er. Om tre uker flytter den kattungen hjem til oss. Jeg har funnet navn til den allerede. Den skal hete Miwbis. Miw betyr katt på egyptisk og bis betyr bare. Så da blir det "bare en katt". Fint navn, ikke sant? Så kan den være gutt eller jente, med eller uten baller, akkurat som den vil. Og jeg skal fortelle den om universet og om stjernene og planetene og om alt det vidunderlige. Da får jeg to bestevenner, men ingen skal ta plassen fra Isis. Miwbis skal få sin egen plass, og enda er det plass til flere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar